Kreative Trøndelag
Heimdal vgs > For foresatte > Elevers og foreldres ansvar og rettigheter

Elevers og foreldres ansvar og rettigheter

Foreldres og elevers ansvar og rettigheter i den videregående skolen er nedfelt i en rekke bestemmelser i lov- og regelverket for skolen. Her nevnes noen av dem.

Ifølge norsk lov er det foreldrene som har hovedansvaret for barnas oppfostring. Skolen kan derfor forvente at foreldrene følger opp sine barn og legger forholdene til rette for at hver enkelt elev skal kunne bruke sine forutsetninger på best mulig måte. Skolen på sin side har hovedansvaret for opplæringen, herunder faglig innhold, arbeidsmåter og organisering. Skolen har også ansvar for å tilby foreldresamarbeid om opplæringen for å skape forståelse for arbeidet som gjøres og for å sikre foreldremedvirkning og nødvendig oppfølging.

Foreldresamarbeid

Så lenge elevene er umyndige, har foreldrene rett til en viss medvirkning i opplæringen. Dette samarbeidet er hjemlet i opplæringslovens § 13-3d og er nærmere beskrevet i forskrift til opplæringsloven §20-4. Les mer her.

Elevens rettigheter og plikter

Ved å takke ja til tilbud om skoleplass, forplikter eleven seg samtidig til å rette seg etter de bestemmelser, reglement og instrukser som er fastsatt i lov- og regelverk og internt ved skolen. Det gjelder spesielt elevens plikt til å møte til undervisning og delta aktivt i opplæringa (§ 3-3 i forskrift til Oppl). Stort fravær (uansett årsak) og manglende deltakelse i vurderingssituasjoner kan føre til at grunnlaget for å sette karakter i faget faller bort.

Skolen er på sin side forpliktet til å oppfylle elevens rett til opplæring, hjelp og veiledning i samsvar med de regler som gjelder for videregående opplæring. Disse reglene reguleres av Opplæringslova og Forskrift til opplæringslova.


Elevene har rett til å være med og medvirke

Skolen er forpliktet til å legge til rette for elevmedvirkning og elevdemokrati. Elevene har rett og plikt til å danne elevråd, og de har rett til å delta i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av undervisningen. Elevmedvirkning skal bidra til å gjøre elever mer aktive i sin skolehverdag og i egen læringsprosess.


Vurdering

Elever skal både ha læringsfremmende underveisvurdering og en sluttvurdering. Sluttvurderingen skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringa i faget. Karakteren skal gi uttrykk for i hvilken grad kompetansemålene i læreplanen for faget er nådd.

Elevenes skolemiljø

"Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring" (Opplæringsloven § 9a-1).

Dersom en elev eller forelder ber om tiltak for å rette på elevenes fysiske miljø (luft, temperatur, klasserom, bygninger, …) eller det psykososiale miljøet (krenkende atferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme), skal skolen snarest mulig behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Om skolen ikke innen rimeleg tid har tatt stilling til saken, kan man likevel kunne klage etter reglene i forvaltningsloven som om det er gjort enkeltvedtak. (§ 9a-2 og § 9a-3)


Elevenes læringsmiljø

I tråd med opplæringslovens formålsparagraf, læreplanverket og kapittel 9a om elevenes psykososiale miljø skal skolen ha en god pedagogisk praksis som fremmer læring, helse og trivsel. Dersom en elev eller forelder ber om tiltak for å rette på opplæringen i en klasse eller undervisningsgruppe, skal skolen snarest mulig behandle saken etter de videregående skolenes og fylkeskommunens felles rutiner for behandling av klager på opplæringa.

Hvem kan klage?

Den eller de som har bedt om tiltak har rett til å klage avgjørelsen eller mangelen på avgjørelse inn for fylkesmannen. Også andre kan klage, dersom tiltaket ville ha hatt betydning for dem. (jf forvaltningsloven § 28)


Ivar Husby
Sist oppdatert: fredag 17. september 2010
Utskriftsvennlig versjon